Trondheimstur

Nå har vi vært i trondheim, for siste gang. Tiden har gått fort siden første gang vi var der, sent i november 2007. Siden jeg kjøpte klippekort på behandlinger og hadde igjen et klipp, så passet det jo å bli ferdig med det nå som jeg hadde fri på en hverdag.

Fattern var med, godt å ha selskap på en sånn lang tur, særlig når føret og været ble som det ble.
Fra Kleive til Sunndalen var det slapsete, fra Sunndalen og til godt forbi Berkåk var det vinterveier og varierende mengder med snø. Det har blåst og regnet/snødd mesteparten av turen.

Så statusrapport på hundenes helse:
Kia er 28,3 kilo, ved veldig godt hold og helse, litt puss i øynene (men det er stabilt og aldri betent så det er ikke vits i å kave med det), tennene er perfekte (sjeldent det er så gode tenner på sjuåringer sa hun, og hun ble litt overrasket da jeg sa at jeg fôret med råfôr, da det normalt sett gir mer tannsten, pga liten tyggemotstand og sånn fôrselgereklametull. Men iallefall, de heller litt mer til at det med tannsten er litt "arvelig" da det har litt med enzymene som er i munnen å gjøre). Men et lite aber her, vi må operere vekk en kul. Den sitter litt lenger inn under huden enn det normale fettkuler gjør, så hun såg helst at vi fikk den bort, selv om den ikke har endret størrelse de siste månedene.

Chili er 26,1 kilo, og selv om hun ser tynn ut, så er hun ikke det. Hun er muskuløs og fin og fikk snart en times deilig massasje og stretching. Pappa var helt imponert over behandlingen og lurte på om han også kunne få. Rita mente at hun nå var så restituert som hun kan bli uten å ha ett ledd der, og det var godt å vite :-)

En ekstra ting, den undersøkelsen til Kia nå var noe helt annet enn jeg noensinne har opplevd på dyreklinikken her i byen. En så fin, grundig og rolig undersøkelse har jeg (og Kia) aldri opplevd før (dessverre!).

Til slutt, treningsmessig så kan vi vel si at vi har en liten opptur. Stresset til Chili er fremdeles aaalt for høyt, men konsentrasjonen bedrer seg, og det er faktisk mulig å trene litt løs med henne, og hun jobber ganske godt. Stresset melder seg særlig ved bilen, og når vi kommer til sitteområdet og skal hilse på andre. Da er det mye bjeffing og litt andre lyder som kommer ut av henne. Forslag til mulige løsninger mottas med ekstrem velvilje.
Sliter med å få til en ben på plass, og jeg burde så absolutt ikke bruke kommandoer når de sitter så dårlig som noen av de gjør.
Kia er like glad i å trene som alltid, om andre låner henne, så bjeffer hun når godbitene kommer for sjeldent. Driver litt med apport, men skulle nok jobbet litt mer med avleveringen, da hun er litt for flink til å spytte ut gjenstanden når hun sitter. Ikke så lett å lære en gammel hund det der på nytt.
Vi er alle veldig glade for at det har blitt litt mer jobbing med ren trening igjen :-)
Tror jeg skal slenge meg på treningsbloggingsbølgen, sånn at jeg blir litt mer reflektert over treningen og alt som går galt (og hva som kan gjøres bedre)