Dagen som kom alt for fort

Dagen som jeg håpte var langt unna kom alt for fort og plutselig. Tirsdag 16. februar hadde jeg levert hundene hos mine foreldre som skulle passe de imens jeg var i Trondheim. Sent på kvelden ringte de om at hun pustet rart. Jeg avventet litt, siden jeg regnet med at det kunne være kennelhoste, men dro allikevel utover sånn at jeg fikk sjekket det ut. Da jeg kom dit lå hun nede og var veldig kortpustet. Så vi dro til veterinæren som konstaterte indre blødning. Hun var i sjokk og sleit virkelig med å puste. Kroppstemperaturen var ekstremt lav og synkende og det var tydelig at alt var på vei til å stoppe opp. Veterinærvakta og veterinæren som svarte på Ålesund dyreklinikk kom frem til at dette gikk så fort at det ikke ville være mulig å redde henne. Så jeg måtte bare innse at hun skulle få slippe der og da. Så klokka to natt til onsdag var det slutt. Fire dager fra åtteårsdagen. Året vi skulle prøve oss som veteraner på utstilling.

Det var milten som hadde sprukket. En svulst hadde vokst seg for stor og til slutt sprakk det. Svulsten visste vi ingenting om. Har ikke vist noen tegn til ubehag som jeg kan påstå var pga dette. Jeg tror og håper at hun har hatt det godt og smertefritt frem til det sprakk. Jeg er glad det ikke ble et langt sykdomsforløp som tappet henne for livslyst. Hun var sprek og i toppform frem til siste sekund og det er godt å vite. Glad er jeg også for at jeg var der da det skjedde. Jeg kunne vært bortreist og foreldrene mine hadde måtte takle dette uten meg, med all den fortvilelsen det ville medført for oss alle. Jeg fikk være der, ta bestemmelsen selv, ta farvel og holde rundt henne da livet forsvant.

Takk for alle gode meldinger jeg har fått fra alle kjente. Jeg har ikke svart på så mange av de, men de gjør godt. En stor takk til Anja som valgte å gi meg Kia, håper jeg var tilliten verdig :-)

Så, tilbake sitter jeg med Chili. Nå skal hun få full oppmerksomhet, to runderingskurs og masse trening, så får vi se hvordan året går :-)

Dag 9

Etter ni dager ser det sånn ut. Ruren faller av. Sportstapen er der fordi kloa sliter på huden når det ikke er pels der og bandasjen trykker kloa inntil.

Oppdatering etter fem dager

Såret etter fem dager.. Ingen hovenhet, bare rur og fint :)

Bandasjering :)

Sånn er såret nå idag, tre dager etter operasjon. Jeg synes det ser friskt og fint ut.
Grunnen til at jeg bytter bandasje så ofte er at den glir ned sånn at den ikke dekker hele såret lenger.
Surret litt lengre opp og brukte litt mindre padding nå sånn at den er litt fastere.

Tur i kulden

I går var jeg og Chili på Istad hos Wenche Sæther Stange og gikk tur på jordet hennes.
Jannicke og Ann Helen med valper var også med.
24 minusgrader var det, så var litt vel kaldt for oss alle :)

Sånn ser en frossen Svein ut


Det er virkelig et nydelig sted :)


Chili sitter og speider

Utsikta fra Øverbygda, på vei hjem, helt nydelig

Operasjon

Finn en feil :p (ps. det er noe som mangler)


Jaaaa, det er en tå som er borte.

Etter å ha gått med en tå på størrelse med resten av foten (veldig overdrevet) så har vi nå fjernet den.
Allerede kvelden etter operasjonen så sluttet hun å halte, og såret synes jeg ser ut til å gro veldig fint. Gamle bandasjen hadde ikke store merkene etter blødninger.
Nå har jeg lagt på en ny bandasje, som skal være på til tirsdag, da skal vi en tur på klinikken igjen sånn at de får sett på såret.

Trøbbel med foten (Kia)

Helt siden i sommer en gang har Kia slitt med en klo på høyrefoten. Den splitta seg oppover på midten. Nå var ikke selve nerven så synlig, og hun har ikke haltet. Men den myke delen under kloa trakk seg tilbake, og det som kom ut av kloa var ikke så pent. Så klippet det helt tilbake til dit den myke delen hadde trukket seg tilbake og mente bestemt at det skulle virke at de grodde sammen ut igjen. Men neida. Så enkelt skal det ikke gå.

Så etterhvert slikket hun på det, og det var tydelig at hun irriterte seg over det, så da var det på tide å få gjort noe med det. Så midt i november fjerna de kloa, iallefall deler av den. Det såg ut til å gå halvveis greit, helt inntil Kia rota av seg potesokken og bandasjen og bestemte seg for å rydde opp selv. Resultatet var at det ble litt infisert og vi dro inn igjen for å få reparert litt igjen. Der rotet de rundt i såret og fikk bort fysj, samt klodeler som vokste i løse lufta. Men da ville ikke såret gro lenger. Samtidig fant vi en cyste mellom to tær på den andre frempoten. Så vi planla å slå to fluer i en smekk og ta bort alt samtidig. Klobeinet (eller hva det nå heter) er nå fjernet, og det samme er cysten som er sendt inn til kontroll. (ikke fått svar på den ennå).

Cysten var veldig lett å fjerne, men klobeinet var visstnok ganske så vanskelig. Så selve poteputa (:p) er ganske hoven ennå og vi går på vår fjerde antibiotika-kur (tredje antibiotika-typen).

Forresten så har Molde Dyreklinikk fått direkteoppgjør med Agria, og i forrige uke fikk de installert digital røntgen (du verden for en forskjell).

Skal prøve å oppdatere litt.

Ellers så har vi begynt å trene litt med Norske Redningshunder, målet er å gå A-godkjent Chili iløpet av 2011. Viktig å sette seg mål? :)