Runderingskurs med Morten Egtvedt

Er vel på tide å skrive noe nytt her :-)
Sørgeperioden er over og treningslysten har tatt overhånd.

Denne helga har vi hatt celebert besøk fra Trondheim. Morten hadde ei ledig helg til oss og vi ville ha ham med på skogstur.

Så nå sitter jeg her, litt stiv og støl etter mye løping i skog (har jeg bare godt av).

Det jeg har lært: Vi har vært alt for dårlige figuranter for hverandre og vi har helt sluttet å leke med hundene til hverandre. Derfor har de blitt dårlige på lek med oss og andre. Jeg gjorde jo ting mye mer rett med Kia på dette. Hun kunne jo dø for en drakamp.

Dra øktene langt.. Veldig langt.. Hunden skal be om nåde etter systemtreninga. Særlig de som er eksplosive i starten og daffer veldig fort av. De må lære seg å porsjonere ut kreftene. Blir de redningshunder så vet man jo ikke hvor lenge man må lete, da kan man ikke slite seg ut på de første hundre meterne.

Skogen var nok langt fra perfekt, men det er begrenset med fin skog i nærområdet når det er på våren.. Så vi finner nok noe bedre når all snøen er borte. Nå håper jeg at folk er gira på å fortsette treningen og at vi virkelig orker å bli gode figuranter. Et tips til alle er å lære hunden å leke, og regler for lek. Treffer munnen hendene dine så er det stopp i lek.

Ellers er det jo godt nytt at foten til Chili ser ut til å holde selv etter mye bruk. Mer skal det bli også på kurset i sverige første helga i juni!

Bilder finner dere her:
http://picasaweb.google.com/sveintore/RunderingskursMedMortenEgtvedt#

Dagen som kom alt for fort

Dagen som jeg håpte var langt unna kom alt for fort og plutselig. Tirsdag 16. februar hadde jeg levert hundene hos mine foreldre som skulle passe de imens jeg var i Trondheim. Sent på kvelden ringte de om at hun pustet rart. Jeg avventet litt, siden jeg regnet med at det kunne være kennelhoste, men dro allikevel utover sånn at jeg fikk sjekket det ut. Da jeg kom dit lå hun nede og var veldig kortpustet. Så vi dro til veterinæren som konstaterte indre blødning. Hun var i sjokk og sleit virkelig med å puste. Kroppstemperaturen var ekstremt lav og synkende og det var tydelig at alt var på vei til å stoppe opp. Veterinærvakta og veterinæren som svarte på Ålesund dyreklinikk kom frem til at dette gikk så fort at det ikke ville være mulig å redde henne. Så jeg måtte bare innse at hun skulle få slippe der og da. Så klokka to natt til onsdag var det slutt. Fire dager fra åtteårsdagen. Året vi skulle prøve oss som veteraner på utstilling.

Det var milten som hadde sprukket. En svulst hadde vokst seg for stor og til slutt sprakk det. Svulsten visste vi ingenting om. Har ikke vist noen tegn til ubehag som jeg kan påstå var pga dette. Jeg tror og håper at hun har hatt det godt og smertefritt frem til det sprakk. Jeg er glad det ikke ble et langt sykdomsforløp som tappet henne for livslyst. Hun var sprek og i toppform frem til siste sekund og det er godt å vite. Glad er jeg også for at jeg var der da det skjedde. Jeg kunne vært bortreist og foreldrene mine hadde måtte takle dette uten meg, med all den fortvilelsen det ville medført for oss alle. Jeg fikk være der, ta bestemmelsen selv, ta farvel og holde rundt henne da livet forsvant.

Takk for alle gode meldinger jeg har fått fra alle kjente. Jeg har ikke svart på så mange av de, men de gjør godt. En stor takk til Anja som valgte å gi meg Kia, håper jeg var tilliten verdig :-)

Så, tilbake sitter jeg med Chili. Nå skal hun få full oppmerksomhet, to runderingskurs og masse trening, så får vi se hvordan året går :-)

Dag 9

Etter ni dager ser det sånn ut. Ruren faller av. Sportstapen er der fordi kloa sliter på huden når det ikke er pels der og bandasjen trykker kloa inntil.

Oppdatering etter fem dager

Såret etter fem dager.. Ingen hovenhet, bare rur og fint :)

Bandasjering :)

Sånn er såret nå idag, tre dager etter operasjon. Jeg synes det ser friskt og fint ut.
Grunnen til at jeg bytter bandasje så ofte er at den glir ned sånn at den ikke dekker hele såret lenger.
Surret litt lengre opp og brukte litt mindre padding nå sånn at den er litt fastere.

Tur i kulden

I går var jeg og Chili på Istad hos Wenche Sæther Stange og gikk tur på jordet hennes.
Jannicke og Ann Helen med valper var også med.
24 minusgrader var det, så var litt vel kaldt for oss alle :)

Sånn ser en frossen Svein ut


Det er virkelig et nydelig sted :)


Chili sitter og speider

Utsikta fra Øverbygda, på vei hjem, helt nydelig

Operasjon

Finn en feil :p (ps. det er noe som mangler)


Jaaaa, det er en tå som er borte.

Etter å ha gått med en tå på størrelse med resten av foten (veldig overdrevet) så har vi nå fjernet den.
Allerede kvelden etter operasjonen så sluttet hun å halte, og såret synes jeg ser ut til å gro veldig fint. Gamle bandasjen hadde ikke store merkene etter blødninger.
Nå har jeg lagt på en ny bandasje, som skal være på til tirsdag, da skal vi en tur på klinikken igjen sånn at de får sett på såret.